Genetikkskolen del 1: Introduksjon til DNA og nedarving

Alle som driver med oppdrett og avl burde ha en viss forståelse av hva et DNA er. Men jeg tror DNA for mange kan virke litt mystisk. Det er noe vi ikke helt forstår. Jeg vil derfor prøve å forklare litt nærmere hva DNA er og hva det ikke er.

Reklamer

Dette er den første artikkelen i en serie av artikler der jeg forsøker å forklare genetikk og hvordan egenskaper arves fra foreldre til avkom på en så enkel og forståelig måte som mulig. Dette fører til at en del blir forenklet og kanskje noen nyanser vil forsvinne. Men mitt mål er at flest mulig skal klare å følge det jeg skriver. Om det er noe som er uklart så setter jeg veldig pris på tilbakemeldinger. 

DNA kan for mange virke litt mystisk. De fleste vet at det er det som er arvestoffet og er fullt av gener. Men hvordan fungerer dette egentlig? Jeg vil derfor bruke en del illustrasjoner for å prøve å gi deg et bedre bilde av hvor genene befinner seg og hvordan de fungerer i kroppen.

Først vil jeg at du skal se for deg kroppen din. Og så ser du for deg alle delene kroppen din består av; organene dine; lunge, hjerte, hjerne, nyrer, lever og hud. Organene dine er igjen bygget opp av celler. Det er ulike typer celler for hvert organ; lungeceller, hjerteceller og hudceller.

bodyorgans.jpg
Iluustrasjon: Shutterstock

 

humanbodycells
Illustrasjon: Roberto Biasini

 

Felles for alle cellene er at de har: cellemembran som beskytter cellen, en «cellekropp» og i midten en cellekjerne. Under ser du et veldig forenklet bilde av en celle. Det viktigste for oss er da cellekjernen («nucleus»). Det er altså her DNAet befinner seg.

cell_diagram1
Illustrasjon fra: http://www.coolgalapagos.com/biology/plant_cells.php

Her ser du hva som er inni nucleus, det er mange kromosomer. Kromosomer = DNA. DNAet er en lang tynn tråd som kveiles sammen tett i tett og det er det sammenkveilede DNAet som kalles kromosom. Når man snakker om nedarving så er det kanskje enklere å tenke på kromosomer. Fellesbegrepet for DNA og Kromosom er arvestoffet.

Arvestoffet finnes i alle cellene våre i hele kroppen, og det er «oppskriften» for livet kan man vel si. Det er gener som styrer utviklingen av kroppen fra befruktet egg, til ebryo, til man er barn, til puberteten, hormonregulering og til man er voksen. Hele utviklingen av kroppen er kodet i genene. Genene koder også hvordan alle cellene skal jobbe sammen, og hva hver enkelt celle skal gjøre alene. Noen celler er leverceller som jobber i leveren. Noen celler er immunceller som responderer på sykdom. Kroppen vår er ufattelig kompleks og hver enkelt lille gen teller.

what-is-a-chromosome11.png
Illustrasjon: Byjus.com/biology/chromosomes/
chromosomes
Credit: U.S. National Library of Medicine

Mennesker har 23 kromosompar, eller 46 kromosomer. Mens for eksempel katter har 38 og hunder 78 kromosomer.

Det er kun arvestoffet som ligger i kjønncellene (egg- og sædceller), som arves videre til neste generasjon. Når kroppen skal danne egg- og sædceller (kjønnceller), så deles kromosomparene slik at de blir enkeltkromosomer, og det blir 23 kromosomer i hver celle. Når egg og sædcelle da går sammen igjen så er det 46 kromosomer i hver celle og de danner igjen 23 par med ett kromosom fra hver foreldre. Dette er forsøkt å vises i illustrasjonen under:

How-are-chromosomes-inherited1
credit: http://b4fa.org/

 

Kromosomparene tegnes for enkelthetsskyld ofte som under, som to streker. Ofte tegnes de også som en X.

homolog_chrom
Link to source

Genene sitter altså på et gitt punkt på kromosomet (locus, flertall: loci). Men ett gen kan ha ulike alleler. For eksempel er blå, brun, grønn og grå alle ulike alleler av «øyefargegenet» og «øyefargegenet» sitter på et spesifikt «locus» på kromosomet. Alle disse små forskjellene i DNAet er det som gir oss genetisk variasjon.
Du har alltid TO alleler av et gen.

Denne delen med at man har TO alleler kan gjøre det litt utfordrende. Fordi om du har ett gen for brune øyne og ett gen for blå øyne, hvilken øyenfarge skal du ha da?

Her kommer «arvereglene» inn, for det er ulike regler for ulike gener. Arvereglene kommer i en egen artikkel senere. (Her kommer link når den er ute).

 

Kort oppsummering av denne artikkelen er at kroppen består av celler, alle celler har arvestoff. arvestoffet er todelt og under formering vil det deles i to, og danne en ny kombinasjon i avkommet. Gener med ulike alleler fører til genetisk variasjon.

I neste artikkel skal vi se litt nærmere på DNAet og hvordan DNAet faktisk fungerer i kroppen, dvs. fra gen til funksjon. (Linken kommer her når artikkelen kommer ut. )

 

 

Forfatter: Maria

Dyreelsker og Doktorgrads-student innen husdyravl- og genetikk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s