Seminar om etisk og bærekraftig hundeavl

Torsdag 11. Mai var det duket for hundeavlsseminar om etisk og bærekraftig hundeavl på Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) i Ås. Her kommer en liten rapport fra seminaret.

Reklamer

Ettersom min arbeidsplass er i samme bygg som seminaret ble holdt kunne jeg enkelt tusle ned og sette meg i forelesningssalen kl 10 torsdag den 11. Mai.

Dette blir en slags oversiktsrapport over seminaret, også tenker jeg at jeg kan gå i dybden på flere av temaene som ble tatt opp i egne blogginnlegg etterhvert, ettersom det var mange store og viktige temaer som ble tatt opp denne dagen.

Professor Odd Vangen ønsket velkommen og holdt et foredrag med tittelen «Hva er etisk og bærekraftig hundeavl? Hva skiller hundeavlen fra husdyravlen når det gjelder å benytte avlsteorien i sitt arbeid?»

Dette var en slags introduksjon og gav en rød tråd til seminaret, og det var mange ulike ting som ble tatt opp. Han pekte for eksempel på at det er mye overdreven eksteriøravl på hunder, altså at eksteriøret blir tatt for mye hensyn på bekostning av helse og funksjon hos hunden. Han påpekte også viktigheten av å måle egenskaper i hundens naturlige miljø og at utstilling ikke er et naturlig miljø for hunden.

Det er også viktig å ha et langt perspektiv når man driver med avl, og at man også har et samfunnsperspektiv. Noe av problemet med hundeavlen er at det er basert på enkeltpersoners egeninteresse og hobbyvirksomhet der alle har sine egne avlsmål i motsetning til husdyr som i mye større grad er organisert mot et felles mål og basert på forskning og avlsteori. Det ble også vist til forskning på arvbarhet på HD og valg av rase basert på utseende. Dette tenkte jeg å komme litt tilbake til i et annet blogginnlegg.
Det var også snakk om innavl og at det fører til: opphoping av uønskede genetiske defekter, innavlsdepresjon; lavere fruktbarhet, mer problematisk atferd etc., og mindre muligheter for å kunne forvalte rasen i et langsiktig perspektiv.

Alt i alt var det mye som ble tatt opp som en slags introduksjon og det satte på en måte dagsorden for resten av seminaret.

Etter Odd Vangen var det klart for Kristin Prestrud som jobber som Fagsjef i Norsk Kennel Klubb. Hun forklarte hvordan strukturen i kennelklubben er bygget opp og at den er basert på frivillighet. Hun snakket også litt om utfordringene i hundeavlen og hvordan kennelklubben hadde begrenset med makt til å være «politi», men at de hadde noen etiske grunnregler som alle medlemmene må opprettholde og kan få reaksjoner fra NKK om de bryter. Hun la også vekt på at NKK jobbet veldig for at kompetanseheving var veien å gå, både blant nye valpekjøpere og hos oppdrettere. Det er viktig at man ikke setter for mange begrensninger på oppdrettere fordi det er frivillig for dem å være med. De ønsker derfor heller å tilby kurs, seminarer, artikler og individuell veiledning til oppdrettere slik at oppdretterene selv kan ta gode valg fremfor å sette høye restriksjoner. Om de er med i «systemet» kan det være mulig å hjelpe og veilede nye oppdrettere. Men de som faller utenfor har ikke dette nettverket og man har ingen mulighet for å få hjelpetiltak og kunnskapsheving igjennom NKK.
Dette er jeg veldig enig i, ettersom et av de største problemene i hundeavlen nå er ikke seriøse oppdrettere som bruker masse tid og penger på å helsesjekke hundene sine, studere stamtavler og reise land og strand rundt på utstilling fordi de ELSKER hunden sin. Problemet er de som har kjøpt seg en søt liten hund som de absolutt skal ha valper på, og gjerne en mix. Problemet er de som masseproduserer valper av populære raser uten å tenke på innavl, helse og gemytt…

 

Men uansett videre til seminaret!
Neste ut var Anne Kettunen som jobber i NordGen. Hun snakket om «genetisk diversitet hos norsk lundehund».
Jeg har lenge hatt planer om å skrive et innlegg om krysningsprosjektet til Norsk lundehund, og det kommer nok etter hvert. Men det var utrolig interessant å få mer informasjon og bakgrunnshistorie for hvorfor prosjektet ble satt i gang.

 

lundehund

Bildet over viser genetisk diversitet hos lundehund sammenliknet med Buhund, Islandsk Fårehund og Norrbottenspets. Dette er en genetisk analyse, så de har tatt en genprøve (såkalt SNP-Chip) og sett direkte på genene hvor mye ulikheter og likheter som er på genene til de ulike rasene.
Alle kolonnene viser ulike mål på genetisk diversitet og på alle så har lundehunden ekstremt lav diversitet i forhold til de andre rasene.
Buhund og Islands fårehund er litt bedre og Norrbottenspets er den som har mest genetisk diversitet av disse rasene. Resultatene er for så vidt ikke veldig overraskende når man vet historien til Norsk Lundehund og hvor få avlsdyr den har hatt utangspunkt i, men den viser veldig tydelig at det er gått for langt og at noe må gjøres.

 

Prosent polymorfiske loci er for eksempel hvor mange av lociene som er heterozygote (altså f.eks ett gen for blå øyefarge og ett for brunt, istedenfor to for blå). Kun 10% av Lundehundgenene har ulikheter. Dvs. at 90% av genene er lik hos mor og far! Det er nesten garantert at noen av disse genene er f.eks gener som gir lav fruktbarhet. Det vil si at det er ikke mulig å fjerne disse genene, fordi ALLE lundehundene har dobbelt opp av dem. Man kan ikke avle seg ut av det lengere.
De har også forsøkt å «regne ut» om de kan avle seg ut av dette ved å kun bruke Lundehund. Men det eneste som ville gi resultater var ved å bruke krysningsdyr.
Derfor har Lundehund rett og slett ikke noe annet valg enn å krysse inn andre raser, og jeg synes det er flott at de faktisk «tør» å gjøre det. Men det er selvfølgelig ikke noe man skal gjøre bare for å gjøre det. Måten dette blir gjort er kontrollert og godt gjennomtenkt. Alle dyr blir testet og det går nok mange generasjoner før det blandes inn disse nye hundene i lundehundpopulasjonen, da Lundehunden har mange særegenskaper som må tas vare på. Men jeg er overbevist om at dette på lang sikt vil gjøre Lundehunden mer robust, og kanskje mer attraktiv for valpekjøpere med en sunnere hund.

Du kan lese mer om krysningsforsøket her.

Jeg kommer nok også til å skrive et eget blogginnlegg om krysningsforsøket en annen gang.

 

Etter Anne gjorde seg ferdig var det tid for en liten lunsjpause, og etter lunsj var det Nina Sæther fra Norsk Genressurssenter som snakket om bevaring av nasjonale hunderaser.

Vi har flere bevaringsverdige nasjonale hunderaser. Det er Dunker, Elghund sort, Buhund, Lundehund, Hygenhund og Haldenstøver. Elghund grå er ikke bevaringsverdig fordi den har en stor populasjon (mange dyr). Men det er likevel en Norsk hunderase.
Nina viste oss hva som definerte om en husdyrrase var truet eller ikke og viste f.eks at alle de norske hunderasene er under kategorien kritisk truet. Hun poengterte viktigheten av å unngå innavl i små populasjoner og at den beste metoden for å gjøre det lettere å unngå innavl var å øke populasjonen, altså at flere av tispene og hannhundene ble brukt i avl hvert år, og unngå at det er de samme som blir brukt om igjen og om igjen.

Hun viste grafer på HD i de Norske hunderasene og ALLE hadde en økning i antall hunder som fikk B og en nedgang i antall hunder som fikk A, og til sammen så viste den en nedgang i antall hunder som fikk «Fri» som HD diagnose og kunne brukes i avl. Hun viste også hvilke konsekvenser dette gav i form av hvor mange hunder som ble «godkjent» til avl. (Hint: Det er for få).

Hun oppsumerte med at Seks av de sju norske hunderasene er kritisk truet på grunn av for liten populasjon. I små populasjoner er risikoen for innavlsdepresjon på grunn av rask innavlsøkning den største trusselen. Det viktigste avlstiltaket er derfor økning av populasjonsstørrelsen og bruk av flest mulig avlsdyr. Det er ikke rom for sterk seleksjon for noen av egenskapene, og det viktigste i disse små populasjonene er derfor å opprettholde genetisk variasjon.

 

Og så var det tid for Marte Wetten fra «Aninova». Et relativt nystartet avlsselskap som holder til på Hamar og er vel sprunget ut fra Norsvin som driver med avl på gris i Norge og eksporterer til store deler av verden.

Marte snakket om «Fra fenotype til genotype – Elghundprosjektet». Aninova er altså de som beregner avlsverdiene/Indeksene for Norsk Elghund grå og sort, og Marte forklarte hvordan de hadde gått frem for å lage disse.

Hun viste oss hvordan de hadde laget et avlsverktøy på Elghund som du kan se på http://aninova.no/Avlsverdisøk

Du trenger et reg.nr. for en elghund for å kunne se hvordan det ser ut. Men her er et bilde som viser litt:

DSC_0849.JPG

Du kanogså se på en video der de viser verktøyet her: http://aninova.no/Opplæringsvideo

En kort oppsummering er at du får opp et kart, som et slags edderkoppnett, som viser hvilke egenskapen hunden er over/under eller midt på gjennomsnittet i forhold til de andre hundene. På Elghund er det ulike jaktegenskaper som er lagt til grunn.
Du kan også «finne en partner» til hunden ved å velge egenskaper du synes er viktige i partneren.

Dette kan bli et utrolig godt verktøy og gjøre det lettere for oppdrettere å finne hunder som er kompatible med sine egne hunder!

De siste to foredragene var av Siri Storstein Horn som hadde skrevet masteroppgave om «Hvordan avle for gjeterhundeegenskaper?» og viste oss hvordan dagens gjeterprøver i Norge ikke kan overføres til genetiske egenskaper, men at en mer beskrivende form for prøve lettere kunne gi genetisk bakgrunn for gjeterhundegenskaper som kanskje kan brukes i en avlsverdi/indeks.
Kamilla Lysaker snakket også om sin masteroppgave « Avl for atferdsegenskaper hos hund», der hun hadde sett på bruken av mentaltest på hund og hvordan den må tilpasses til de ulike rasene for å være best mulig brukbar kan man vel si.

Helt til slutt var det en generell diskusjon om forskningsbehov innen hundeavl og også en generell diskusjon om hundeavl. Det var en veldig interessant diskusjon og det var mange som var representert i salen. Både mattilsynet, dyrebeskyttelsen, rådet for dyreetikk og representanter fra ulike raseklubber var til stede.

Alt i alt vil jeg si det var et flott seminar og jeg kommer nok til å ta frem noen av temaene her i egne blogginnlegg etter hvert, ettersom det blir litt mye å ta for seg detaljene i alt nå. Men jeg håper dette var en OK oppsummering for deg som ikke var der.

– Maria

 

 

Forfatter: Maria

Dyreelsker og Doktorgrads-student innen husdyravl- og genetikk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s