Hvordan skille arv og miljø?

Når man driver med oppdrett og skal velge ut avlsdyr tror jeg det er viktig å kunne skille mellom hva dyrene vil gi videre til sine avkom og hva de eventuelt ikke vil gi videre og som skylles et godt eller dårlig miljø.
Er dyret født sånn eller blitt sånn?

Reklamer

Når du ser dyret ditt og registrer høyde, vekt, pelsfarge, pelskvalitet, øyefarge, kroppsbygning, temperament og personlighet så er dette en kombinasjon av både gener og miljø.

Noen ting er man veldig sikre på at genene bestemmer fullstendig. Dette gjelder for eksempel øye- og pelsfarge. Om du får dårlig eller god diett vil ikke ha noe å si på om du har brune eller blå øyne. Men for noen arter og noen farger så kan f.eks temperaturen spille en rolle i hvilken pelsfarge som vokser ut. Og mennesker kan jo faktisk ved hjelp av sola endre hudfargen (midlertidig), så derfor er det veldig vanskelig å si noe bastant på dette området. Gener er litt tullete sånn. Men generelt så vil jeg si at farger kun skyldes gener.

Høyde, vekt og kroppsbygning vil også i stor grad være styrt av gener. De fleste har liknende høyde og vekt og bygning som sine foreldre. MEN vekst er også i stor grad styrt av miljøet og hva slags tilgang man har på mat og god ernæring. Sykdom i tidlig alder vil også kunne påvirke vekst og utvikling, mens sykdom i voksen, ferdig utvokst alder ikke vil ha like mye å si. Gener vil likevel bestemme hva slags potensiale man har for å vokse om alle miljøforhold ligger til rette.

Temperament og personlighet er litt vanskeligere igjen. Det er ingen tvil om at om man er engstelig eller modig, har høyt stressnivå eller om man er mer avbalansert og rolig har høy sammenheng med foreldrene. Moren har nok spesielt mye å si her fordi det som regel er mordyret som oppdrar ungen og vil påvirke miljøet til ungen både i magen og etter fødsel før avvenning. Et mordyr som er stresset når hun går drektig vil påvirke ungen negativt på mange måter.

Men forsøk der man har byttet embryo hos mødre med ulik temperament har vist at dyrene likner mer på sine genetiske/biologiske mødre enn de de har blitt født og oppvokst hos. (f.eks som man har sett i eksperimentet på sølvrev i Russland) Så det er ingen tvil om at atferd arves via genene.
MEN også her er det genene som gir et potensiale for atferd der noen kanskje har et dårligere utgangspunkt og har lettere for å bli engstelige og stresset enn andre. Et dyr som har anlegg for å lett bli engstelig vil kunne bli et trygt individ med en god og trygg oppdragelse og et dyr som har et godt utgangspunkt med trygge og flotte foreldre vil kunne bli redde og usikre hvis de vokser opp i et miljø med mye usikkerhet og dårlige opplevelser, akkurat som at et dyr som blir sykt eller får dårlig mat i oppveksten kan vokse dårligere og bli liten selv om foreldrene var store og fine.

Når det gjelder sykdom så vil det også være gener som gir utgangspunktet om et dyr har lettere for å bli sykt enn andre. Om det har et godt immunforsvar eller om den har gode ledd og et sterkt hjerte eller om det kanskje har en anatomisk ulempe som vil lettere kunne gi slitasjeskader. Et dyr som er utsatt for slitasjeskader vil ikke nødvendigvis får det om det får f.eks bygd muskler som gjør at leddet ikke slites og blir brukt på riktig måte. Og et dyr som er «normalt» uten anlegg for slitasjeskader kan jo brukes på feil måte slik at det likevel oppstår slitasjeskader. Men her finnes også spesifikke sykdomsgener som gir sykdom uansett miljø som det er viktig å være obs på. Dette gjelder spesielt recessive sykdommer. Altså sykdommer som dyr kan «bære» uten å være syke selv, men om både mor og far «bærer» sykdommen så kan avkommet bli sykt. Her kan man jo tro at mor og far er friske når de egentlig ikke er det. Innavl øker f.eks sannsynligheten for at mor og far bærer den samme recessive sykdommen som kan gjøre avkommet sykt. Her må man se på stamtavler og kjenne til sykdommer i slekta.

Min konklusjon at det er vanskelig å skille arv og miljø. Men det finnes noen metoder som kan hjelpe på dette. På f.eks gris og ku regner man ut en såkalt Avlsverdi eller avlsindeks. Dette er et statistisk verktøy som tar hensyn til dyrenes stamtavle og hvilket miljø de har vokst opp i og prøver å skille mellom de dyrene som har gode egenskaper fordi de har et godt miljø (god fôring gir god vekst og mer melk). Eller om de har genetiske forutsetninger for å vokse eller gi mer melk.
Det er startet opp å jobbe med indeks på hund og hest. Men her er det ganske vanskelig å få sikre verdier fordi miljøene er så forskjellige og fordi det er vanskelige egenskaper å jobbe med. Likevel kan Indeks/Avslverdi være et godt verktøy som kan hjelpe med å skille mellom arv og miljø på noen egenskaper. Men en avlsverdi vil ikke si alt om et dyr. Der er det viktig at oppdretteren bruker sine egne øyne, kunnskap om arv og genetikk, kunnskap om sin art og hva man faktisk vil ha frem i tillegg til en eventuelt indeks, samt en god dose med sunn fornuft.

Har man et friskt dyr med godt gemytt så er mye gjort, for det er disse egenskapene som er mest påvirkelig av miljøet, men likevel vanskeligst å gjøre noe med i et avlsarbeid. Dyrets kroppsbygning og pelsfarge er det letteste å gjøre noe med i et avlsarbeid fordi genene styrer veldig mye av det. Det er derfor alltid en prioritering man må gjøre og et perfekt dyr vil man ha problemer med å finne.

Det viktigste tenker jeg når man velger avlsdyr er å se på helheten av både mor og far, og kombinasjonen, og tenke at avkommene skal ha et så godt genetisk utgangspunkt som mulig, og så får miljøet ta seg av resten.

Forfatter: Maria

Dyreelsker og Doktorgrads-student innen husdyravl- og genetikk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s